Tannpleieren som ble eventyrer og polfarer med verdensrekord!

Det regner lett i Bergen by og jeg sitter spent i 2. etasje på en italiensk restaurant på Bryggen i Bergen og venter på å få møte polfarer Hedvig. Opp trappen kommer en smilende Hedvig som jeg har gledet meg til å møte.

Valg av restaurant er ikke tilfeldig, og undertegnede tenkte at en polfarer sikkert har savnet smaken av italiensk mat under ekspedisjonen. Når jeg så spør Hedvig hva hun har spist under den 49 dager lange ekspedisjonen, så har det altså gått i frysetørket turmat pasta bolognese HVER DAG! Vi får oss en god latter og blir enige om at vi bestiller pizza. 
 

Hedvig er utdannet tannpleier og har en Master i helsefremmende arbeid – og helsepsykologi og til daglig jobber hun på TK Vestland på senter for odontofobi. 

– Hvorfor valgte du å bli tannpleier? – Jeg hadde lyst til å velge et omsorgsyrke og vurderte også å bli sykepleier, som min mor var, sier Hedvig. – Jeg startet på tannpleierstudiet og stortrivdes fra første stund! Første året hadde vi praksis etter 6 måneder og her får vi virkelig testet ut hvordan det er å jobbe så nært pasientene. En god del sluttet på studiet første året, mens jeg stortrivdes. 

– Jeg har alltid likt å sette meg mål og jobber målrettet for å nå dem, sier Hedvig. Den følelsen når man fullfører og oppnår et mål, gir en fantastisk følelse.

Etter hvert ble det også Master-studiet på Hedvig og dette var ikke tilfeldig. – Veilederen min på bacheloroppgaven, Maren Agdal, motiverte meg til å starte på Master-studiet innenfor helsepsykologi og hadde tro på at jeg kunne klare det, sier Hedvig. I 2020 skrev jeg masteroppgave med tittel «Oral helse hos barn og unge med autismespekterdiagnose – en vurdering av tannhelsetilbudet».
 

– Hva er det som motiverer deg på jobb? Hedvig tenker litt før hun svarer, – Det er nok omsorg for pasientene, det såkalte «omsorgs-genet» i meg. Jeg synes det er veldig givende å hjelpe andre mennesker, og spesielt pasienter med odontofobi. Til daglig jobber Hedvig på TK Vestland og TOO (Tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling). – For å hjelpe pasientene å komme over sin frykt og angst for tannbehandling krever det at pasienten har motivasjon og mot. – Min ekspedisjon til Sydpolen har virkelig satt ting i perspektiv og jeg føler at jeg har en helt annen dybde i min kunnskap og livserfaring når det kommer til veiledning og råd om å pushe egne grenser. Samtidig, så kan jeg også forstå pasientene godt når de er så redde – jeg har jo selv vært redd for mitt eget liv når jeg har vært på tur helt alene. Det er noe med å ta eierskap til frykten, ta ansvar for egen situasjon og gjøre noe med det, sier Hedvig.

Det er ubehagelig å pushe egne grenser. På den andre siden, finnes det en enorm glede i å mestre noe man tidligere har vært redd for!

Hun vet hva hun snakker om. Som 19-åring fikk hun kyssesyken da hun var i sitt livs beste form og var aktiv svømmer. Hun ble liggende med utmattelsessyndrom i ett år og gikk glipp av sosial omgang med venner og idretten som hun elsket, og hadde det tungt psykisk. Etter hvert som formen ble litt bedre, begynte hun å gå korte turer som etter hvert ble lenger og lenger. Det var befriende å være ute i naturen. Faren, Bjørn Tore, spurte om hun ville gå pilegrimsruten til Santiago de Compostela, og sammen startet de på denne turen ett år etter at Hedvig var blitt syk. – Det var deilig å sette seg et mål igjen, sier Hedvig. Etter et par dager på pilgrims ruten, dro faren hjem og Hedvig fortsatte alene på egenhånd og fikk gradvis mer selvtillit. Denne turen gav rom for refleksjon, ettertanke og takknemlighet. Hun ble kjent med andre turgåere på veien og utdyper at ting vi tar for gitt i Norge ikke er noen selvfølge for andre. For eksempel, muligheten til gratis utdanning i Norge er jo helt fantastisk. 

Det var befriende å være ute i naturen.

Hedvig er vokst opp i Bergen og peker mot et hvitt hus som ligger oppi åsen bak Bryggen. Her hadde hun en trygg og god oppvekst sammen med mor, far og tre søstre. Under Master-studiene hadde Hedvig én uke fri mellom to fag. Da dro hun hjem og gikk på loftet og hentet frem en gammel pulk og lånte skiklær fra mor og søster. Hun skulle gå fra hytte til hytte på Hardangervidda alene. Etterpå ble det Finnmarksvidda og Jotunheimen. Hun har lært ting underveis, ved å prøve og feile. – Jeg har alltid likt å sette meg mål og jobber målrettet for å nå dem, sier Hedvig. Den følelsen når man fullfører og oppnår et mål, gir en fantastisk følelse.

Neste mål ble å krysse Grønland. Så blir moren til Hedvig rammet av kreft og dør. Livet er tøft, og savnet er ubeskrivelig stort. Hedvig bestemmer seg likevel for å gjennomføre turen på Grønland, dette blir også en viktig forberedelse dersom hun skal gå til Sydpolen. Nå har nemlig Hedvig satt seg et nytt mål om å sette verdensrekord ved å bli tidenes yngste kvinne som har gått alene til Sydpolen. 

Siden jeg representerer dentalbransjen, kan jeg ikke dy meg og spør Hedvig; hvordan fikk du ivaretatt tannhelserutinene dine underveis? – Det gjorde jeg i aller høyeste grad, ler Hedvig. På ekspedisjonen måtte hun spise én gang i timen og dette kan lett forårsake karies. – Jeg hadde faktisk alltid krefter til tannpuss med Duraphattannkrem og tanntråd to ganger hver dag. Jeg hadde til og med meg IRM (midlertidig tannfylling) i tilfelle behov og hadde selvfølgelig en solid tannsjekk før avreise. 

– Hvordan holdt du motivasjonen oppe underveis, spør jeg. Ble du ikke ensom? – Jeg er i utgangspunktet en veldig positiv og uredd person, sier Hedvig. – Jeg trives godt i eget selskap. Videre forteller hun at hun fikk tid til å jobbe seg gjennom sorgen av morens bortgang under turen. – Alt ble en rutine på turen. Sove, spise, pakke opp og ned telt – hver dag. 

Visste du at det lukter ingenting på Sydpolen? Kulden gjør nemlig at all lukt blir borte. 

Så skjer det som ikke skal skje. Solcellepanelet blir ødelagt, og Hedvig er uten GPS, satellittelefon og klokke i tre dager. – Jeg hadde ikke noe valg og måtte bare fortsette å gå på kompasskurs, sier Hedvig. Denne situasjonen endret hele tankegangen min. Sikkerhet var spesielt viktig for meg fordi jeg hadde lovet familien at de ikke skulle miste meg også. Antarktis er et nådeløst sted, med svært kort vei mellom himmel og helvete. Et feilsteg kan gi fatale konsekvenser. Uten mulighet for kontakt med verden opplevdes alt farlig og jeg ble irrasjonell, jeg manglet kontroll. Fryktfølelsen i mennesker er lik uansett hva som utløser den. Denne opplevelsen fikk meg til å tenke på pasientene mine med odontofobi – jeg kan virkelig forstå hvor utfordrende det kan være å møte til time når fryktalarmen går. Hedvig måtte jobbe med sin egen frykt og forsøke å rasjonalisere. Etter 49 dager når hun målet. Endelig!
 

– Hva tenker du blir neste ekspedisjon? Spør jeg Hedvig. Hun setter seg godt tilbake i stolen og tenker seg litt om før hun svarer. – Nå skal jeg suge på karamellen en god stund og nyte hverdagen. En ekspedisjon til Sydpolen er jo toppen av kransekaka, sier Hedvig. Men det er viktig å fortsette å utvikle seg og lære nye ting. Neste tur blir nok sammen med kjæresten min, humrer hun. Vi leker litt med tanken på å gå Portugal på langs i shorts og t-skjorte. Det hadde vært herlig, smiler Hedvig.

Vi i Jacobsen Dental ønsker Hedvig lykke til og vi vil definitivt følge med på hva Hedvig vil foreta seg i fremtiden.