En smilende legende går av med pensjon

Esben Vidala har ingen anelse om hvor mange kilometer han har kjørt langs norske veier. Som utegående selger for Jacobsen Dental i årene 1988 til 2010 har han sett mer av Norge – og da spesielt det noe utvidede østlandsområdet – enn de fleste. De tidligere fylkene Hedmark, Oppland og Vestfold var Esbens primære lekegrind, og det er ikke mange veistrekninger her han ikke har stiftet bekjentskap med.

– Jeg fant ut at på det mest intense så bodde jeg cirka 110 døgn på hotell, så i løpet av de 22 årene ble det jo et par tusen overnattinger. Jeg har tilbrakt flere år på hotell, men jeg trivdes med det selv om jeg er kurert nå. Jeg gjorde det beste ut av det og ble kjent med mange mennesker rundt omkring, så det var ikke sånn at jeg måtte sitte mye alene. Mange steder var det tannleger jeg ble kjent med som inviterte meg med på et eller annet, og det var alltid veldig trivelig, minnes Esben og smiler som bare han kan.

"I 1981, 25 år gammel, fikk Esben Vidala jobb i Jacobsen Dental. Den gang var det et knøttlite firma..."

Ikke rart Esben ble tatt godt imot av kundene. Null Hulls journalist klarer ikke tenke på én person i hele verden som smiler bredere eller mer hjertelig enn Esben Vidala, og da har hukommelsen streifet alle fra Julia Roberts til Petter Pilgaard. Esben danker ut hele hurven, og ingenting sier «jeg er en hyggelig fyr» som et smil lik det han har å by på.

Sosial er han også, men samtidig beskjeden. Det er kun motvillig Esben går med på at han er flink med mennesker, og på spørsmål om han hadde morsomme år svarer han litt unnvikende «det blir hva du gjør det til». Ingen er likevel sosiale døgnet rundt:

– Jeg ble veldig profesjonell på å spise middag mens jeg leste avisen, for å si det sånn, men jeg fikk mer god mat enn du skulle tro rundt på veikroene. I og med at jeg var en fast gjest veldig mange steder, ble jeg veldig godt tatt imot.
 

Esben Vidala ble født på Bærum sykehus en kald lørdag i desember for mer enn 67 år siden, og det vil være naturlig å anta at det ikke tok mange minuttene etter at han var blitt fortrolig med det plutselige lyset før han brøt ut i sitt første smil. Fire år gammel flyttet familien fra Slependen til Haslum i Bærum der han tilbragte en normal oppvekst med barnehage, skole og hobbyer.

– Jeg var relativt aktiv i Haslum idrettslag, og var bandykeeper i mange år. Det ble ingen alvorlige skader, men jeg tok et par fortenner. Det kan jo være en ganske tøff sport, det går raskt, og ballene er knallharde. Jeg varmet opp litt, og så mistet jeg en ball. Den gikk rett i «spisestuen», ha-ha, men det var helt min egen feil som hadde vært slurvete og ikke tatt på meg fullt utstyr.

Esben hoppet på ski også, og rekorden var «53 meter eller noe sånt». 

– Det var bare gøy, inntil jeg ble så gammel at jeg forsto at dette ikke var trygt. 
I 1981, 25 år gammel, fikk Esben Vidala jobb i Jacobsen Dental. Den gang var det et knøttlite firma drevet av Ove Sjødal og hans kone, og en servicetekniker var eneste ansatte. Samme år ble Bjørn Myhre, Jacobsen Dentals nylig avgåtte administrerende direktør også del av familien. 

"Det viste seg at en lokal ishockeyspiller hadde fått pucken i munnen og det var gjort skikkelig rent bord."

På dette tidspunktet hadde den unge Esben sin foreløpige yrkesbakgrunn fra skipsindustrien der han hadde drevet med sikkerhetsutstyr og brannslukkingsutstyr om bord på båter. En av de siste jobbene han hadde var som del av teamet som installerte sveisegassanlegg på det berømte cruiseskipet SS Norway.
 

– Årsakene til at jeg skiftet beite var ganske sammensatte. Rundt 1980 ble det shippingkrise, så man kuttet ned veldig i alle firmaer som drev med utstyr til skipsfarten. Jeg ble overflødig og satt og skannet stillingsannonser i Aftenposten, da det dukket opp en bitteliten rubrikkannonse fra et firma som drev med tannleggutstyr og ville ha tak i en servicetekniker. 

– I starten solgte vi bare utstyr, men så kom Bjørn Myhre på banen. Han mente at Sjødal trengte noe mer, og etter hvert begynte Jacobsen Dental å selge innredning og forbruksvarer, forteller Esben som dermed har vært med på hele prosessen som har gjort selskapet til den bautaen det i dag er innen dentalbransjen.

Han jobbet som servicetekniker i syv år, før han sa opp og begynte som selger for en kamerat som drev med klær. Han rakk knapt å slutte i Jacobsen Dental før Bjørn Myhre inviterte ham til selskapets julebord noen måneder senere. De hadde jo ikke holdt noen ordentlig avskjedsseremoni for Esben, så det kunne kanskje være en fin anledning?

Det gikk som Bjørn tydeligvis hadde planlagt: Esben ble på nytt ansatt i Jacobsen Dental, over en gin tonic på et hotellrom før selve julebordet tok til, og nå ble den smørblide bæringen utegående selger og møtte dermed det som kunne krype og gå av privatpraktiserende tannleger i Hedmark, Oppland, Vestfold og litt til. 

"Det ble ingen alvorlige skader, men jeg tok et par fortenner."

Esben angrer intet, men er klar på at denne tiden der han knapt var hjemme i lange perioder og hans første kone og unge sønn måtte klare seg uten hans tilstedeværelse, bidro til at ekteskapet ikke klarte seg. 

– På slutten av den lange perioden, spesielt om sommeren når det var fint vær, tenkte jeg at det er kjedelig å sitte langt oppe i Gudbrandsdalen. Da skulle jeg vært hjemme og gjort andre ting. Jeg følte at jeg måtte gjøre noe annet, men det var for sent å redde ekteskapet. Alt går jo på et vis, og vi er vel forlikt i dag, så det er ikke noe problem. Jeg har et godt forhold til både sønnen min og eksen min, og til eks-svigermor, sier Esben som nå er gift for andre gang og smiler på nytt.

Fra 2010 fikk han en mindre mobil arbeidstilværelse, og frem til han nå slutter har han tilbragt mesteparten av tiden på kontoret, stadig som selger vel å merke, så det har ikke vært slutt på kundebesøkene av den grunn. Etter alle disse årene må han da ha mange gode minner?
 

– Å ja. Jeg har vært med på mye rart, og til og med assistert ved stolen. Jeg var på kundebesøk på Lillehammer, der tannlegen var litt travel. Derfor fant vi ut at det var bedre å ta praten på kveldstid, når han var ferdig for dagen, men da jeg satt der etter arbeidstid ringte telefonen. Det viste seg at en lokal ishockeyspiller hadde fått pucken i munnen og det var gjort skikkelig rent bord. Det er litt tøft med slike skader, kaos med mye blod, og det ser ofte verre ut enn det er, men som regel er det jo stygt. Men tannlegen tok imot, og da måtte jeg assistere. Vi kunne bare gjøre litt nødhjelp der og da før han måtte på sykehuset dagen etter for å ta mer røntgenbilder og sånt. Hele behandlingen tok et halvt år, men han var happy. Han var egentlig fra Tsjekkia og hadde så som så med tenner fra før, så han fikk nytt smil og var såre fornøyd, minnes Esben.

"Jeg har tilbrakt flere år på hotell, men jeg trivdes med det selv om jeg er kurert nå."

– Et annet godt minne er med en tannlege på Brandbu som er jevngammel med meg. Da jeg møtte ham viste det seg at han også var gammel skihopper, så vi ble enige om at neste gang jeg kom så skulle jeg ta med utstyret mitt. Som sagt så gjort. Vi dro ned i en bakke som lå ikke så langt unna og tråkket og preparerte bakken, jeg kjørte spor, og vi hoppet på ski. Det er kanskje ikke så mange som har gjort det med kundene sine. Ellers har det vært masse historier opp igjennom, og jeg har vært så heldig flere ganger å få lov til å være reiseleder sammen med kollegaene mine til New York med kunder, til det som heter Greater New York Dental Meeting. Jeg har så mange minner derfra at det er helt utrolig. Det har vært gospel i Harlem, teater på Broadway, konserter på Cotton Club, og jeg har en kamerat som driver helikopterselskap så vi har flydd over Manhattan. Det har vært fantastisk.
 

For fem år siden fikk han sågar nytt smil. Skaden fra barndommens bandykarriere hadde med årene gjort seg gjeldende.

– Ingenting var revet, og jeg oppdaget etter hvert at nå begynte ting å skje, i tillegg til at det jo skjer noe med fargen på tennene. Det blir fargeforskjeller, og det er ikke noe pent å se på. Da fant jeg ut at nå må vi gjøre noe, så jeg fikk en kollega til å ta røntgenbilder av meg her, som jeg sendte til Jan Kirkedam i Arendal. Jeg reiste ned til ham og sa at ut ifra mine enkle kunnskaper så ser det ut som det er noen tenner som skal ut her, og det var han jo fullstendig enig i. Vi ble enige om en plan og satte i gang, og da ble det et nytt smil ved hjelp av CEREC, forteller Esben og viser frem sin stadig ganske nye tanngard nok en gang.
 

I november var han på sitt siste Nordental. Det må ha vært litt rart for den erfarne selgeren?

– Man reflekterer jo alltid litt over sånne ting, og jeg tenkte kanskje det ville blitt mer vemodig, men jeg synes egentlig ikke det var så trist. Jeg har vært med på så mye gjennom så mange år, så jeg er godt fornøyd.

"Det gikk som Bjørn tydeligvis hadde planlagt: Esben ble på nytt ansatt i Jacobsen Dental, over en gin tonic."

Esben har fått mange private venner blant kundene.

– Det er hyggelig når en jobb strekker seg litt utover det profesjonelle, å bli involvert i litt mer enn bare akkurat arbeidsdagen, forteller han. Han er også svært takknemlig for det gode arbeidsmiljøet på Jacobsen Dental og alle de gode kollegaene.

– Vi har trukket i samme retning hele gjengen, og backet opp hverandre, så det har vært kjempebra. Jeg tror aldri jeg har opplevd noen særlig kniving eller noe. Folk har vært fornøyd og tatt vare på hverandre, så det har vært verdens beste arbeidsplass.
 

Hver fredag etter jobb når han har kommet hjem til sin filippinske kone Shirley på Røyken har Esben satt pris på å mikse en dry martini for å markere starten på helgen. Det har han tenkt å fortsette med, men han vil fremdeles begrense antallet til én, og det vil fremdeles foregå på fredagen. Hva har han ellers tenkt å bruke tiden til nå som han får så mye av den til rådighet?

– Det spørsmålet stiller jeg meg hver dag. Jeg går jo til noe som er ukjent, og jeg vet ikke hvordan det vil påvirke hverdagen min at jeg ikke behøver å dra på jobb lenger. Jeg vil gjerne prøve å holde meg i gang med noe annet, og det jeg vet helt sikkert er at jeg kommer til å spille mye golf i sommerhalvåret. Jeg bor omtrent på golfbanen, med bare fem minutter å kjøre bort. Den kommer til å bli benyttet mye. Ellers har jeg tenkt på at vi har et gamlehjem rett nedenfor der jeg bor. Det dekker et svært område og har masse forskjellige avdelinger, så jeg har lekt med tanken om å melde meg til tjeneste hvis noen vil ha en samtalepartner. Det kan være hyggelig å gjøre, både for meg og for dem.

"De tidligere fylkene Hedmark, Oppland og Vestfold var Esbens primære lekegrind."

– Jeg kommer jo til å savne jobben, det er jeg helt overbevist om, sier Esben på spørsmål om det er noe han vil legge til.

– Å ikke lenger ha kontakten med kundene og med kolleger og sånt blir en stor omveltning, det tror jeg, men jeg er veldig glad for at vi har fått en veldig solid person som overtar jobben min. All ære til Carl Uthus. Han har vært flink til å sette seg inn i ting, og er en fantastisk fin fyr som passer veldig godt inn her. Det blir merkelig for meg å slutte, men jeg tror det kan bli bra også. Det er nok av ting jeg kan gjøre, sier Esben Vidala før han runder av med verdens beste smil:

– Takk for meg!

Les hilsener til Esben fra kolleger og samarbeidspartnere >>
 

Smil for Esben

En liten spilleliste med 67 smilesanger for Esben sine 67 år.