Tekst og foto: Erik Valebrokk
Tannleger som er barn av tannleger er på ingen måte et ukjent fenomen, men når du får tre sønner og samtlige av dem velger det samme yrket er det en smule uvanlig. På Skjetten utenfor Oslo jobber Håkon Giving (73) side om side med avkommet, Erik (43), Jonas (41) og Petter (37).
– Jeg har aldri oppfordret dem til dette, insisterer Håkon Giving. – Da jeg selv var gammel nok forsto jeg hva jeg skulle bli, og jeg regnet med at det samme ville være tilfellet for barna mine. Om jeg har en forklaring på at alle tre valgte samme yrke som meg, tror jeg det først og fremst skyldes at de aldri hørte far klage på at han skulle på jobb, og jeg har jobbet veldig, veldig mye. Jeg har aldri vært sur og grinete når jeg har kommet hjem fra jobb heller og alltid elsket å være tannlege. De har vel også lagt merke til at vi aldri har manglet noe hjemme. Tannlegeyrket har gitt meg en god inntekt.
Som barn flest fikk alle tre småjobber hos far da de var små og ble «ansatt» som vaskehjelp i feriene, og etter hvert fikk de også prøve seg så smått som assistenter, men bare eldstemann Erik sa rett ut at han skulle bli tannlege. Jonas og Petter gled mer inn i den retningen etter hvert.
Så godt som hele sitt yrkesaktive liv hadde Håkon vært privatpraktiserende tannlege med eget kontor, og han har aldri delt praksisen med andre tannleger.
– Nei, og som tannlege som jobber alene er du sårbar. Det ble noe helt annet da guttene kom. Jonas var den første som begynte her, og helt i starten av den perioden ble jeg dårlig og var borte et halvt år. Han var helt alene her og drev stort sett bare med brannslukking. Da fikk han virkelig funnet ut av om det var dette han ville, ler den stolte faren.
Eldstemann var den siste av brødrene som begynte hos faren – i 2013. Han hadde tannlegejobb annet steds, men hans daværende samboer begynte å jobbe hos Håkon etter endt utdannelse. Det var da forholdet til Erik tok slutt og hun samtidig sluttet hos Håkon at Jonas tok hennes plass, som den første av barna. Dette var i 2005, og Jonas tok over hele den gamle kundebasen til Eriks tidligere samboer.
– Pluss en del av mine, faktisk. Jeg hadde altfor mye å gjøre, legger Håkon til.
Petter startet hos faren i 2008, og fem år senere var altså firkløveret komplett da også Erik begynte å jobbe i klinikken på Skjetten. Den eneste som «slapp unna» var Håkons kone som har bakgrunn som spesialpedagog.
– Men Petter er gift med en tannlege, ler Håkon og legger til at hun er svensk, akkurat som hans egen kone. Skulle det ryke en krone i familien, er hjelpen med andre ord aldri langt unna.
Erik har attpåtil tatt spesialutdanning og blitt endodontist, og alle fire benytter CEREC og lager sine egne kroner, slik at det er svært lite arbeid familien trenger å sende ut av huset. Det har sine gode sider og sørger ikke minst for lojale pasienter. Lojale medarbeidere også, for den saks skyld.
– Kontordamen min Mette har vært her i mer enn 30 år. Hun er storfavoritten min, og hun sier at hun slutter når jeg slutter, sier Håkon og legger til at han har hatt ytterligere to som jobbet med ham i mer enn 30 år før de gikk av med pensjon.
Selv om han nå er 73 år gammel har han ingen umiddelbare planer om å legge fra seg boret.
– Nei, så lenge jeg er frisk så blir jeg værende. Nå jobber jeg tre dager i uken og har seks timer med pasienter hver av dem. Det er helt passe. Men så har jeg ti ukers sommerferie, og det er veldig deilig, må jeg innrømme. Noe av det som også er fint med at jeg er borte så lenge av gangen, er at mange av pasientene mine da må inn til en av sønnene mine når det er noe som ikke kan vente.
Det er ikke alle som synes det er så lett å bytte tannlege, men de pleier å bli imponert av guttene, sånn at de kan bytte til en av dem når jeg en dag gir meg.
Til sommeren er det 46 år siden Håkon Giving startet som tannlege, nyutdannet fra Stockholm der også alle tre sønnene har tatt utdannelsen sin. Da han studerte i Sverige jobbet han et år i det offentlige i Gävle, før han ble skoletannlege på Rælingen i halvannet år. Deretter åpnet han praksisen sin på Skjetten og har blitt værende siden, dog i nye og større lokaler etter hvert.
Men om Håkon er gammel i faget og både pasienter og ansatte lojalt følger ham, er det annerledes på utstyrssiden. Han innrømmer smilende at han alltid har vært utstyrsfreak og vært opptatt av hele tiden å følge med på utviklingen. Også her har det vært en viss lojalitet inne i bildet. Håkon Giving har gjennom alle sine år på Skjetten vært kunde hos Jacobsen Dental og har aldri sett noen grunn til å endre leverandør.
– 29 år gammel skulle jeg starte for meg selv, og der ingen andre «hadde tid» til å ta imot meg, ble jeg møtt med åpne armer av Ove Sjødal og Bjarne Jacobsen, minnes Håkon. Da han startet geskjeften på Skjetten i 1974/75 var det de to som ledet Jacobsen Dental, og de tegnet kontoret hans og utstyrte det. Håkon ble totalkunde med en gang og anslår at han i løpet av de årene har kjøpt et sted mellom 15 og 20 uniter fra JD.
I Sverige lærte han fordelene ved å jobbe med flere pasienter samtidig, og både han og sønnene har to behandlingsrom hver som de jobber i parallelt. Det blir en del ekstra utstyr på den måten, og da har det gode forholdet til Jacobsen Dental vært svært viktig.
– Jeg har bestandig blitt behandlet godt av Jacobsen Dental og aldri hatt noe å klage på. Spesielt servicen har vært enestående og har nok betydd mer for meg enn noe annet. Bjørn Myhre og jeg har da også et fantastisk forhold, og jeg vil vel si vi er blitt gode venner gjennom årenes løp, sier Håkon om dagens direktør som du kan lese et eget intervju med et annet sted i dette bladet.
Det har vært en rivende utvikling innen faget siden Håkon ble del av tannhelsetjenesten, og han snakker ivrig om hvor mye som har skjedd på turbinfronten, om hvordan hygiene i dag er noe helt annet enn da han begynte, og om de siste årenes store utvikling innen røntgen. Håkon Giving har vært der hele tiden og fått med seg det meste på nært hold når ting har skjedd. Nesten. Da stadig mer begynte å handle om data, fikk han et anfall av kalde føtter og begynte å tenke alvorlig på å gi seg som tannlege. Oppsiktsvekkende nok, med tanke på hvor opptatt han alltid har vært av å henge med i svingene.
– Ja, det kan du si. Da jeg til slutt innså at det ikke var noen måte å styre unna akkurat denne utviklingen på tok jeg sats og gjorde det jeg kunne for å bli fortrolig med data. Jeg brukte litt tid hver dag på å spille kabal på maskinen bare for å lære meg å bruke trykknappene.
– I dag ser jeg at dataverdenen har gjort yrket langt mer interessant, innrømmer Håkon Giving fornøyd. Han er godt utstyrt for fremtiden, og når han en dag velger å trekke seg tilbake står altså tre blad Giving der og holder familiebedriften levende på Skjetten. Etter alle disse årene er konklusjonen med andre ord klar: Tannlegene Giving er kommet for å bli!